Det klør nok litt ekstra i gommene nå om dagen.
Her i gården har det gått i rennende neser, hosting og surkling.
Heldigvis er Erlend og Lisamora på bedringen, men nå har altså
turen nok en gang kommet til meg. Ohhh, småbarnslykke =p.
I tillegg begynner det å spire og gro i munnen til Lisa, og det er mulig
å skimte en liten hvit prikk på vei opp. Og ikke nok med det; mora
har samme plagen..ei visdomstann som irriterer og vil frem.
For et hundeliv!
På trass av forkjølelse og elendighet, har vi hatt det litt morro og.
I går f.eks. da jeg prøvde å få trulta til å ta en lur satte ho i å gjøre
i bleia, og dermed var det opp og ut på badet. Ikke nok med det,
der lå ho som ei sol med smokken inn og ut i ett kjør. Før jeg visste
ordet av det så jeg smokken fare forbi, og ende i do med et plopp.
Det hele ble så komisk, og det var bare å le av.
Hvem har sagt at det er kjedelig å være småbarnsforeldre sier nå jeg.
3 kommentarer:
Susanna sa...
Uff da, håper ikke det er vi som smittet dere. Kjenner godt igjen den der surklingen. Fint det går bedre med Lisa ihvertfall.
Gleder meg til å se Lisas store, søte smil med et lite riskorn i!
Magga sa...
Haha, så morsomt du skriver selv om nesa renner og tennene plager!Ja, visst er det mange små og store gleder med småbarn-og i hverdagen ellers.Synd at mange av oss ikke skriver det ned.Opplever selv mange snodigheter på skolen.Lysglimt.
Men håper det går bra med tennene til Lisa og kanskje hos tannlegen med di tann.
Ha ei glad uke!
Klem fra bestmor, svigermor, mam i Leirvik.
Marianne sa...
Det går jo ikke an å la være å le litt av dere da! :-)
Det er bra du holder motet og humøret oppe!
Ser for meg smokken som farer i do! Ha-ha!! :-)
Jeg har "kranglet" litt med bloggen min de siste par dagene, men skal selv også fortelle at det er tenner på vei hos vår tulle.